Gudrun Lund

Jeg vil savne deg, kjære tante Gudrun!
Takk for alle gode og varme minner.
De vil leve videre med meg for alltid.

Minneord ved minnestund i Eidsvåg kirke, 07.01.2021
Gudrun Lund

Jeg har et fint minne etter Gudrun som jeg lurte på om jeg skulle våge å ta fram, eller ikke. Men etter at du, Hans, på en så morsom måte sa det du sa om ditt og deres forhold til Gudrun som søsken, tar jeg sjansen.

Det er ikke så veldig mange årene siden. Det var 17.mai morgen. Vi sto i flokk med mange andre ved det som kalles Bradbenken, like ved Håkonshallen. Da ser jeg Gudrun komme. Blå poplinskåpe over finstakken og med en ganske liten 17.maisløyfe over, svart, rund hatt på hodet, sekk på ryggen, med et blafrende norgesflagg på stang som stakk fram under lokket. Det var Gudrun, alias Ludvig, gikk, lett lutet i ryggen med stø kurs mot Hans, Lillian og Ingrid som hun skulle møte i Bergen sentrum. Gudrun, som ikke ville trenge seg frem på bekostning av andre, men som likevel, og kanskje nettopp derfor, blei godt synlig og også hørt på der hun kom. Men Gudrun var ikke bare Ludvig. Hun hadde også Solan i seg. Kunne være ganske bestemt når det gjalt. Og for egen del var det vel sterkest preg av konfrontasjon når prisen på de fine tingene hun hvert år laget til menighetens julemesse skulle bestemmes. Det var ikke lett å få henne til å godta noe annet enn kroner 5 eller kroner 10, - selv om det var til inntekt for menighetens arbeid ;)

Nå er livet gjemt hos Gud
Vi overgir alt til Ham
Håpet er tent i tyngste sorg
Ingen er glemt av Gud

Vi får hvile i Guds fred
Og sove i jordens fang.
Kristus har gjort vår grav til sin
Alltid er vi hos Gud.
Norsk salmebok, nr 872, Svein Ellingsen

Med disse to første versene fra Svein Ellingsens salme, vi vi minnes Gudrun Lund i stor takknemlighet.




Omsorg for andre, - tillit til Gud.

To etiketter (av mange, mange andre mulige-) som for meg og oss bidrar til å kaste lys over liv, samvær og minner etter Gudrun.

Hun var trofast deltager og observatør i alle år i alt som skjedde i Eidsvåg menighet. Opptatt av at barn og voksne skulle få oppleve å være båret av Jesus. Fordi hun var så. Glad og takknemlig for å være nettopp det.

Gudrun var medarbeider i stab og menighetsråd, forbeder, besøksvenn, tekstleser, kirkevert, organisator, venninne, positiv kritiker, inspirator og muntrasjonsråd.

Også for Gudrun blei coronatiden en prøvelse. Det å bare kunne stå å vinke til oss mens hun sto på verandaen var ikke det samme som å få møte levende mennesker i kirken, på bussen, langs veien eller på butikken.

Men når jeg tenker på Coronaen, tror jeg likevel ikke at savnet av klemmer var det hun sørget mest over. I alle fall ga hun ikke utrykk for det.
Hun var jo Trønder fra Leka! Og, i tillegg, godt over 90 år.

Det lyste av takknemlighet i øynene hennes hver gang hun viste bilder eller snakket om familien og om Leka.

Gud, vår Far, tar vare på
det liv som er revet bort
Kristus har gjort i stand et rom
Før oss gikk han til Gud.

Nå er livet gjemt hos Gud
Vi overgir alt til ham
Håpet er tent i liv og død
Ingen er glemt av Gud

Vi lyser velsignelse og fred over minnet og de mange minner etter gode Gudrun Lund.

Helga Hougsnæs Wathne og Trond Wathne, (sokneprest i Eidsvåg 2003-2017)

Takk for alt Gudrun var for så mange og på en så fin måte. Gud velsigne minnet og de mange minner etter henne

Takk for de gode minnene.

Takk for alt du var for alle oss i Eidsvåg diakonat