Gunvor Lovise Wikse

Kjære farmor.
Det var ikke helt slik jeg så for meg at vi skulle ta farvel. Jeg trodde det skulle bli en klem og et svakt smil - men det forsvant med karantener og sykdom.
Vi fikk heldigvis snakket på telefonen ikke så mange dagene før du dro.
Jeg kommer til å huske de lure smilene dine når vi spøkte om det ene eller andre, og de litt strenge beskjedene du kunne gi i kraft av å være oldemor.

Du etterlater deg gode minner og vil alltid være med meg.
Glad i deg .