Klary Jensen

Minnetale for Klary Jensen Klary var født på Osterøy og hadde fem søsken, en bror og fire søstre. De mistet moren sin tidlig, men de var heldige da, Mari (bestemoren), giftet seg med bestefar og tok over ansvaret for hele hurven. Mor reiste til oslo og begynte på Handelsskolen, som onkelen betalte for henne. Og hun jobbet i butikk hele sitt yrkesaktive liv, og selvfølgelig traff amorpiler da far kom inn som selger og solgte kjærlighet på pinne. De fikk to barn, Vigdis og Egon. («englebarna») Plassen hun elsket over alt var HYTTEN, en perle av et sted der vi var alle sommerferier, helger fra påske til september. De avsluttet med en «heidundrendes» krabbe fest med søsken og svogre som var årets høydepunkt. Den årlige krabbefesten har fulgt med oss i flere generasjoner. Hun ble tidlig enke, bare 64 år, men nok en gang viste hun styrker og klarte seg fint. For mor var familien det viktigste. Hun var samlepunkt fram til og med 90årsdagen der hun samlet alle som kunne komme. Tommy var første barnebarn. Stor stas. Han tror enda at julenissen bor i en steinrøst under Ulriksmasten. Marius, Theo og Ida fikk også oppleve artige stunder med oldemor. Et av dem var ertepose kasting på boks der oldemor vant med glans. Lise, (med tommy og kjell-jakob): Da jeg og kjell-jakob giftet oss i 2018, var ingen mer giret på bryllupsfeiring enn mormor. Da vi skulle forlate festlokalet klokken 2 om natten, var det mormor som måtte gjetes ut som sistemann, og som måtte snikes jodlende inn på gamlehjemmet med en flaske av brudeparets hjemmelagde øl stikkende ut av håndvesken som et minne. Hvert år var vi på hytten på Sotra, hvert år skjedde det samme. Skulle vi fiske, ville mormor kaste ett kast og floke til snøret i den grad at vi alle bruke resten av fisketuren på å få den opp. Hver kveld ble avsluttet med en runde kortspill og hver kveld jukset hun systematisk, under påskudd av å ikke se kortene sine vred og vendte hun seg slik at hun til slutt visste hva resten av oss hadde også. Likevel spilte vi hver kveld. Alle hadde sine uskrevne ansvarsområder på hytten, ett av disse for mormor var å fjerne edderkopper på do om kvelden. Bevæpnet med en piasavakost skred hun modig til verket hver kveld og banet vei slik at kommende generasjoner kunne ta kveldsstellet edderkoppfritt....bokstavelig talt. Heldigvis fikk mormor oppleve at Amelia kom til verden, og de fikk hilst på hverandre noen ganger. På disse møtene satt Amelia på oldemors fang og de stirret hverandre dypt inn i øynene og oldemor pludret med henne slik man gjør med babyer. Dette er øyeblikk som for meg forblir frosset i tid, som øyeblikksbilder som jeg vil ta med meg gjennom livet. Ylva (datter til Egon): Farmor pleide å passe meg mye da jeg var liten, og får å fylle tiden til en liten utålmodig unge som det jeg var, fant farmor på mye gøy. Hun bidro med spill og lek, og det gøyeste var kanskje da vi spilte utallige runder med ludo. Og selv om hun vant hver runde, fortsatte vi å spille. Da det var fint hver pleide vi å dra ut i byen og nyte finværet. En dag var det tivoli i byen, og farmor tok meg med på dette. Der kjøpte hun meg en ballong, og selvfølgelig, en heste-ballong. Hesten for til værs, og så glad som jeg var i hester, begynte jeg selvfølgelig å gråte. Farmors trøst var at den bare skulle dra og besøke mormor og morfar som bor i Asker. Kaisa (datter til Egon): Farmor passet meg litt mindre enn Ylva (søster), men de gangene hun passet meg var det en fest. Vi utforsket hele huset, gjentatte ganger, men det var alltid noe nytt å finne. Det gøyeste for meg var da jeg fikk gå gjennom garderoben og smykkeskrinet hennes. De store, rosa øredobbene hennes var det som kunne underholde meg i flere timer. Jeg husker at vi satt foran speilet og dullet meg opp med diverse av smykker og tilbehør, uansett om det var ekte eller ikke. Da mamma og pappa kom og hentet meg igjen, ville jeg se ut som en 60-talls diva dekket med farmors mink-kåpe, perlesmykker og de største hattene vi kunne finne. Det er tusen ting vi kunne sagt mer, men de lever i våres minner.

Farmor I livene våres Har du farmor alltid imponert oss Alle ganger du har stelt i stand besøk Eller blitt med på cupper til Voss Du har alltid vært glad i å danse Men da jeg viste deg min opptreden Ville du bare jeg skulle stanse For du likte helst å danse i ring Spesielt polka, tango og sving Du stilte alltid de samme spørsmålene da vi besøkte deg på sykehjemmet: har du det bra, hvordan er skolen, og har du fått deg kjæreste i det siste, Vi satte pris på at du spurte, selvom svaret åpenbart var noe du allerede visste Alt du har gjort fortjener en applaus Spesielt for å ha lagd så mye kjøttkaker og lapskaus Og selv om dette er siste gang Er det ikke en trist dag For din kjære har ventet lenge Og dere er nå i lag Så vi takker deg farmor For du er den familien binder Og vi takker deg mest For alle vakre minner