Hans Christen Rønnevik

Hans Christen Rønnevik (Hansemann) ble født i Haugesund 26. juni 1945 og var et frihetsbarn. Han vokste opp i trygge omgivelser i Rogalandsgaten, og var eldstemann i en søskenflokk på seks. Hansemann var aktiv i oppveksten innenfor idrett og i speideren. Han var innom flere idretter, blant annet fotball, orientering og skihopping. Hansemann var glad i å reise hjem til Haugesund mens hans foreldre enda levde, og gledet seg alltid til den gode maten som hans mor Margot stod klar med. Det er mange gode minner fra Salhusveien med hele den store familien som de etter hvert ble. Faren Kristen fulgte nøye med på hans karriere så lenge han levde, og han var utrolig stolt. Studier ble avlagt i Bergen, hvor egentlig han dro med tanke på å bli lektor. Dette ble imidlertid endret, og han endte i stedet opp med å ta hovedfag i geologi. Dette er et valg som oljeindustrien og Norge skal være glad for at han tok. I 1972 ble han ansatt ved Oljekontoret i Industridepartementet i Oslo, men flyttet senere samme år til Stavanger hvor han ble ansatt i Oljedirektoratet. Her bidro han til å utforme de forvaltningsprinsippene som vi kjenner i dag, der størstedelen av overskuddet fra oljeproduksjonen går til staten og felleskapet. I denne perioden var han med å bygge opp et godt fagmiljø, og ervervet en betydelig fagkompetanse både gjennom arbeidet og deltakelse på en rekke seminarer utenlands. Parallelt med arbeidet involverte han seg mye i oppveksten til barna, Pål Kristen (f. 1970) og Pia (f. 1974). I Stavanger og Asker tilbrakte han mye tid i ishallen for å se Pål spille hockey og Pia på kunstløp. Han bidro også som frivillig inn i og rundt fritidsaktiviteter, blant annet også en periode som leder for Siddis Hockey. Hjemmet vårt ble åpnet for overnatting av barn som skulle være med i ishockeyturneringer og kunstløpkonkurranser. I Stavanger deltok han også i bedriftsidretten, hvor han deltok blant annet i et betydelig antall orienteringsløp og spilte bedriftsfotball. Ferier ble tilbrakt enten på landstedet i Tysvær, med seilbåten i den svenske skjærgården, med ski i Rondane og Geilo og ikke minst i foreldrenes hus i Estepona i Spania. Etter hvert ble drømmen innfridd med et eget sted i Estepona. De siste årene tilbrakte han mye i Estepona sammen med sin kone, Ritha, hvor han klarte å finne en viss balanse mellom jobb og avslapping. Fra 1983 ble karrieren viet til leting etter olje og gass. Først en periode i Norske Shell, før han ble hentet til stillingen som letesjef i Saga Petroleum. Deretter fortsatte ferden med gode kollegaer til DNO og til slutt til Lundin Energy Norway. I motsetningen til de fleste andre hadde Hansemann en urokkelig tro på at det var flere «elefanter» igjen å finne på norsk sokkel. Dette inkluderte blant annet Utsirahøyden, som de fleste andre mente var ferdig utforsket. Hele etableringen av Lundin i Norge var i sin tid tuftet på hans letemodell, og dette førte først til funnet av det som senere ble kalt Edvard Grieg-feltet og senere til funnet av Johan Sverdrup -feltet i 2010. Samlet sett har disse og andre funn, bidratt med og vil bidra med betydelige midler til felleskapet lenge etter hans død. Hansemann var fremfor alt en veldig dyktig fagmann, og hans faglige tyngde og innsikt var verdsatt både i det geofaglige miljøet og i en større akademisk krets i både inn- og utland. For dette har han også mottatt Norsk Petroleumsforenings ærespris, Norsk Teknisk Vitenskaps ærespris og AAPG Norman Foster Award (Petroleumsgeologiens «Oscar») som den enste europeer. I 2019 ble han av H.M. Kongen utnevnt til Ridder av 1.klasse av St. Olavs orden, for sin innsats innen petroleumsgeologi og den betydningen innsatsen har hatt for verdiskapningen. Denne mottok han på en ærverdig sammenkomst sammen med sin nærmeste familie, venner og kollegaer. Han var nok stolt over å få prisen, men tror ikke han brukte så mye tid på å dvele ved den. Hansemann trodde på kunnskapsdeling, og var i sin tid også en av arkitektene bak modell for deling av seismiske data. Han mente at de beste løsningene oppstod gjennom dialog, diskusjon og deling av data og kunnskap. Dette var også årsaken til at ha brukte mye tid i åpent landskap med sine kompetente medarbeidere og på stadig jakt etter nye konsepter og muligheter. Et av hans mantra var «at alle ser en del av virkeligheten, men ingen ser den hele». Han var derfor hele livet åpen for ny læring og forståelse. Han hadde sin siste arbeidsdag 21. desember, men måtte da kaste inn håndkleet og akseptere en tur til Haukeland sykehus. Her ble det raskt konstatert at han var alvorlig syk, og at det var lite som kunne gjøres utover å stabilisere og lindre. I mars i år valgte han sammen med Ritha å mer eller mindre isolere seg på hennes landsted, Havgapet i Austrheim kommune. Dette var angivelig for å hindre å bli smittet av Covid-19, men han må på det tidspunktet ha forstått at helsen ikke var bra. Hansemann hadde hele livet skrekk for leger. Han aksepterte aller nådigst for en ca. ti år siden og skifte den ene hoften, men det skjedde først etter at han en periode omtrent måtte krype inn på kontoret. Kort tid etter operasjonen var han i full jobb igjen, og det er nok ikke mange dager i løpet av livet han har vært borte fra jobb. Det er tungt å tenke på at han mest sannsynlig kunne fått mange gode år, dersom han hadde oppsøkt legen tidligere. Vi tror nok også han ble overrasket over at han var så alvorlig syk som han faktisk var, og han slet veldig med å akseptere dette til det siste. Inntil det siste uttrykte han at han skulle leve i ti år til. Vi nærmeste er ikke i tvil om at med den kraften og viljen han hadde, så ville han kunne fightet også kreften hvis det hadde vært mulig. Dette så vi også helt til det siste, hvor han i liten grad ville erkjenne at han hadde vondt og fremdeles fightet. Hansemann levde hele livet etter Maturanas Santiagos tese om at ‘’the purpose of life is to live it”. Dette en slags basis for selvorganisering. Livet må ha en hensikt, og du må fornye deg selv. Hvis du ikke holder ting i gang, stivner du fort. Og hvis du isolerer deg, vil du stagnere og forvitre. Vi kan underskrive på at han til det siste fikk utløp for dette, gjennom å kunne fortsette å bidra faglig. På slutten fikk barna og barnebarna tilbrakt noen korte men gode stunder sammen med han i Austrheim. Han hadde også til det siste daglige samtaler med barn og barnebarn via face time. Han ga tydelig uttrykk for at han gjerne skulle ha fått mye mer tid sammen med Ritha, Pia og Pål og barnebarna. Far var ikke alltid så flink i å uttrykke følelser overfor sine nærmeste, men han ga på slutten tydelig uttrykk for sin kjærlighet og stolthet over det vi hadde fått til i livet. På slutten ble det nok tydelig at familien også var en viktig del av helheten og meningen med livet. For oss barna var Hansemann en god pappa selv om han var mye fraværende på grunn av jobb. Vi har nok fått med oss mye av pappas verdier i livet, evne til analytisk og strategisk tenkning, fokus på å utvikle oss gjennom ny kunnskap og samhandling med andre, i tillegg til stahet og tålmodighet når vi har satt oss et mål. Når det gjaldt utdannelse, hadde pappa tydelige i krav og forventninger til oss. Vi hadde aldri et annet valg enn å ta en høyere utdannelse. Pappa har gjennom å være et godt forbilde og eksempel gitt oss mye som vi tar med oss privat og jobbmessig og har hatt en god innflytelse på at vi har blitt de vi er i dag. Han har også gitt oss varme, kjærlighet og humor, blant annet gjennom sin selvironi. Ritha har mistet en god og kjærlig ektemann, som til tross for mye arbeid, også hadde evnen til å nyte det gode liv. De hadde mange fine turer sammen i hovedsak på Havgapet i Austrheim eller i leiligheten i Spania, men også andre steder i inn og utland. Vi mistet deg alt for tidlig, men vi bære deg med oss for alltid og er utrolig glad i deg. Vi lyser fred over ditt minne. Det vil bli arrangert begravelse i Ullern kirke 09.02.2021 klokken 10:00. På grunn av Covid-19 vil det kun være mulig å ha 50 personer tilstede i begravelsen og disse plassene vil bli fordelt i samarbeid mellom familien og Lundin Energy Norway. Begravelsen vil i tillegg bli streamet og link til denne vil bli lagt ut på denne siden på et senere tidspunkt. Det vil mest sannsynlig ikke være mulig å gjennomføre en minnestund nå, men Lundin Energy Norway vil arrangere dette så snart dette er mulig.