Laila Lorvik Abrahamsen

Vi mottok meldinga om Lailas bortgang med vemod og sorg. For 50 år siden var vi en godt sammensveiset klasse på lærerskolen på Levanger. Gjennom fire år var dette vår arena for meningsutvekslinger og debatt, men mest av alt en plass for samarbeid, samhold, faglig utvikling og fellesskap. Klassen hadde stor betydning for den enkelte, et rom der vi følte trygghet, kunne stole på hverandre, få støtte og hente inspirasjon. I denne settinga hadde humoren stor plass, og latteren satt løst. Klasseforstanderen vår minnet oss stadig på at vi var «kremen av norsk ungdom», - så ofte at vi trodde på det. Veiene skiltes etter utdanninga på Levanger, men vi har gjennom åra opprettholdt kontakten med hverandre gjennom årlige brev, og delt sorger og gleder for hverandre. For egen del vil jeg også legge til at Laila og jeg vokste opp i Bodø, gikk i parallelle klasser på Bankgata folkeskole, hun i jenteklasse og jeg i gutteklasse, som nok skapte kjønnsbarriere det var vanskelig å overstige, men vi møttes av og til på skolevei og noen ganger i familieselskap. Senere møttes vi igjen på folkehøgskole, før veien gikk videre til opptaksprøve og 4-årig lærerskole. Vi vil huske Laila som en litt stille medstudent, hun hadde ingen behov for å sette søkelys på seg selv, men var til gjengjeld tydelig og overbevisende når hun hadde noe på hjertet. Mange år har gått etter det, men vi føler at en god venn har blitt borte. Vi deler sorgen, og ønsker familien alt godt i tida som kommer! Fred over Lailas minne! Fra medstudenter Levanger lærerskole 1970-74 Terje Humstad

Hvil i fred kjære tante Laila