MINNEORD OG BIOGRAFI FOR HELGE ARNULF TVERBERG
- som fremført i seremonien 13.01.21
Barndom
Helge var født i Bergen 6. mars 1935
Han vokste opp i Olaf Ryes vei 43 sammen med foreldrene Halvard og Mathilde og søsteren Eli.
Helge gikk i buekorps i Nygårds bataljon, i 1946 og 1947
I ungdommen hadde han flere fine sommerferier hos familien i Grimstad
Han var også på mange ferieopphold på gården Tverberg, hos sin familie i Masfjorden. Også under krigen ble dette et kjærkommet oppholdssted sammen med sin søster Eli.
Allerede i 13-års alderen drev Helge og far Halvard med sannsynlighetsberegninger da fotballtipping «kom til Norge» i 1948.
Også deltagelse i en konkurranse i ung alder vitner om en gryende interesse for fagområdet kombinatorikk. Oppgaven var: hvor mange nye ord kunne utledes ved bruk av bokstavene i ordet MELANGE.
Utdanning, yrkesliv og verv
Helge gikk 12 års skolegang på Nygård og Sydneshaugen skole, og tok
realartium våren 1954.
Deretter avtjente han verneplikten, og tok Kystartelleriets befalsskole, samtidig som han begynte studiene, høsten 1954.
Han har selv uttalt at det ikke var lang vei fra hjemmet i Olaf Ryes vei 43 til Universitetet, og at det var medvirkende til at han begynte å studere realfag ved UiB, som da bare hadde eksistert i 6 år.
Våren 1957 ble han cand.mag. i ren og anvendt matematikk, med fysikk som tredje fag.
Han ble Cand. Real i 1958 og Dr. Philos i 1969.
Helge var universitetslektor og dosent 1958-1970, professor fra 1971-2005 og instituttstyrer 1974-1976 og 1984-85.
Han hadde et 6 mnd opphold (visiting scholar) ved Universitetet i Reading i 1966, og ved Australian National University, i Canberra, i 1980/81, og i 1987/88. Etter dette ble det flere kortere opphold ved Universitetet i Canberra.
Helge har arbeidet med analyse, tallteori, klassisk algebra, topologi, grafteori og kombinatorisk geometri.
I 1966 publiserte han "A generalization of Radons theorem", som ble kjent som Tverbergs Theorem, som i over 50 år har vært en hjørnesten innenfor fagområdet diskret matematikk. Han var også medlem av Det Norske Videnskaps Akademi fra 1988 og helt til det siste.
Personlighet
Helge var nysgjerrig, kunnskapsrik, humoristisk, følsom og hadde evnen til å glede seg. Han var alltid nysgjerrig - på mennesker, på begivenheter og historie. Leste allerede aviser under 2. verdens krig, som 5-åring!
Han hadde en stor boksamling hjemme, hvorav mye var ervervet gjennom antikvariat eller på loppemarked, og dette vitner om interesse for så mangt. Hvem, hva, hvor var en av de første bøkene Helge fikk, allerede i 1947, og var siden standard julegave i familien. Han var interessert i mye, og glad i å fortelle.
Helge fant stor glede i å underholde sin familie, kollegaer og venner, med å fortelle vitser og humoristiske historier. Han hadde et uvanlig stort repertoar, og fant alltid en vits som passet til enhver anledning. Vitsene hans var ofte av det underfundige og litt absurde slaget.
Helge var en nøktern person, men samtidig modig i forhold til sosiale konvensjoner. Han var alltid opptatt av å "ikke lage oppstuss", "ikke gjøre seg bemerket". På den annen side gjorde han mye som vi barna syntes noen ganger var noe flaut, men som vitnet om evnen til å ikke bry seg om hva andre syntes var "riktig " oppførsel. Et eksempel er St. Hans på Røros for mange år siden. Vi var på vår vanlige ukes-tur i Norge før nesten to måneder sommerferie "på landet". Vi hadde sett fram til storartet feiring, men det skjedde ingen ting på Røros den kvelden. Pappa syntes at noe måtte gjøres, så vi klatret alle sammen til toppen av en slagghaug, hvorpå han sang «Nystemten» høyt og tydelig.
Helge hadde et positivt vesen, med en egen evne til å glede seg over mye og selv de minste ting. Det være seg snop med utradisjonelle smaker, som akevittdrops og rare drikker som sarsaparillabrus og lapsang sou¬chong te.
I voksen alder ble han også interessert i juridiske problemstillinger. Han sa en gang: - Et alternativt yrkesvalg til matematikk ville vært jusstudiet, fordi han mente, ordrett sitert: «Logikkens skjønnhet finner du begge steder, og når alt faller i orden føler jeg det som en estetisk tilfredsstillelse.» Det ble flere interessante diskusjoner rundt middagsbordet om aktuelle saker mellom to av barna som er jurister og "hobbyjuristen" Helge.
Helge var også et følelsesmenneske. Han ble lett rørt, enten gjennom samvær med sin egen familie eller av sin egen families historie, som f.eks. historien om hvordan faren Halvard Tverberg utrettelig aldri ga opp å bli Mathildes ektemann. Helge hadde dessuten en spesiell forkjærlighet til sine katter i familiehjemmet i Fageråsen, alle ved navn Baldrian. Da en døde, ble straks en ny anskaffet. Alle var røde hannkatter og alle ble gitt det samme navnet: Baldrian. I ettertid kjent som Baldrian den I til den V.
Hobbyer / interesser / viktige elementer i livet: Musikk, matematikk og familien
Musikk, og da særlig sving- og storbandjazz fra 30 og 40 tallet, var en av Helges store lidenskaper.
Under oppholdet i Reading i 1966, benyttet han anledningen til flere konsertbesøk i London, med blant annet Louis Armstrong og Ella Fitzgerald.
Blant andre jazzfavoritter var Glenn Miller, Benny Goodman, Billie Holiday og Artie Shaw. Nå etterpå får vi høre en melodi av og med Glenn Miller.
I flere år gjorde han det svært skarpt i jazzquizen på Bergen lokalradio. Etter en lang serie med førsteplasser, fikk han karantene fra deltagelse, for å gi andre muligheter til å nå helt opp!
Helge hadde stor glede av Woody Allens filmer. Kanskje han kjente seg litt igjen i de tidlige filmene, hvor Woody Allen selv spilte hovedrollene Filmmusikken, som ofte var eldre jazz, ga et gjenkjennelig bakteppe. Han så alle filmene etter hvert som de kom. Favorittfilmen «Midnight in Paris» så han gang på gang, alltid med like stor glede, og helt til det siste.
Helge var også interessert i klassisk musikk, opera og lettere underholdning som Andrews Sisters.
For Helge har matematikken vært så mye mer enn bare en jobb. Det var både hans lidenskap og hobby, nærmest til alle døgnets tider. Han kunne sitte i time etter time og gruble over ulike matematiske problemer, ofte akkompagnert av jazzmusikk fra platespilleren. Selv når han satt på bussen eller var i et selskap, og en ide dukket opp, ble det notert ned, enten i den lille almanakken, på en avis eller noe annet i umiddelbar nærhet.
I 1956 fikk han tilgang til Instituttets bibliotek, som ikke rommet stort mer enn 100 bøker. Som et lykketreff inneholdt samlingen en særdeles interessant bok, Kønigs bok om graf-teori fra 1936. «Den boken ga meg en av mine beste sommerferier», sa Helge. Selv under oppholdet på kystartelleriets befalsskole benyttet Helge fritiden til å studere matematikk.
Han trivdes alltid godt på kontoret, som var lokalisert ulike steder opp gjennom årene. Daglig samvær og diskusjoner med kolleger var en viktig og kjærkommen del av jobben. Derfor fortsatte han «å gå på kontoret» i lang tid etter at han var blitt pensjonist ved fylte 70.
Matematikken ga ham også muligheten til å reise på ulike konferanser mange steder der det ikke var så vanlig å dra, som Moskva, St. Petersburg, Israel og Kina. Han hadde dessuten i en årrekke stor glede av de årlige møtene i Oberwolfach i Tyskland, hvor han traff gode kolleger fra en rekke land. Kontakt med utenlandske kollegaer har vært viktig, og noen av dem ble til livslange vennskap.
Helge gledet også mange med sin faste spalte «mattenøtter» i lørdagsutgaven av Bergens Tidende i en årrekke.
Helge var ferdig med studiene ved fylte 23, men ikke ferdig med studentlivet. Han fortsatte å gå i studentklubben i Parkveien 1 på lørdagskveldene. Der traff han Sonja høsten -59. De giftet seg i 1963, og fikk et langt og godt samliv sammen med sine fire barn, Eva, Ole Halvard, Arnulf og Beate.
Helge var en familiemann, en person med stabilt godt humør og lett å leve sammen med. Var han borte fra familien i lengre eller kortere tid, holdt han tett telefonkontakt med sine nærmeste.
For Helge var familien veldig viktig. Sonjas jobb som lærer og Helges "frie stilling" som universitetsansatt la til rette for mange gode muligheter i familielivet.
Hver eneste sommer reiste familien «på landet», til gården Løset utenfor Molde, stedet der Sonja vokste opp.
Somrene her har gitt mange gode minner, for alle i familien. Helge trivdes godt her og kunne jobbe mye med matematikken, gjerne med jazzmusikk i bakgrunnen og med familien rundt seg.
Helges friår i 1972/73 ble tilbragt på gården Løset.
Senere brakte Helges yrkesliv gjennom "friåret" 1980/81 ham og familien til Canberra, Australia. Det ga mulighet for samvær med Helges søster Eli og hennes familie. Eli giftet seg med britiske John Ford og fikk 3 barn. De bosatte seg i Australia i 1979, etter tidligere å ha bodd flere steder rundt om i verden, bl.a. Malaysia og England.
Etter dette ble det flere opphold ved universitetet i Canberra, blant annet i 1987/88 med deler av familien, og flere senere kortere opphold kun for Sonja og Helge.
Selv om det var stor avstand mellom Norge og Australia, har det alltid vært god kontakt mellom familiene per telefon og gjennom mange sammenkomster i forbindelse med ferier, merkedager og jubileer.
På tross av at Helge var noe redusert de siste årene, holdt han helt inntil det siste fast ved flere av sine store gleder i livet, å høre på jazzmusikk, se på Woody Allen-filmer og lesing av Bergens Tidende.
Sonja, Eva, Ole Halvard, Arnulf og Beate
Vis mer
Vis mindre