Minneord fra barna til pappa, holdt i bisettelsen hans 27. juli
* * *
Pappa var “født under stuebordet” på Garnes, nummer to i en flokk på seks søsken.
Han var odelsgutt, men mye mer interessert i å dra til sjøs enn å være bonde. Han fikk reise ut som 16-åring, mot at han deretter tok utdanning militært. Det gjorde han, og trivdes så godt at det ble hans yrkeskarriere fram til han pensjonerte seg. Da var han kommandørkaptein.
Sammen med mamma fikk han fire barn. Familien vår bodde vekselvis på vestlandet og i nord-Norge fram til mamma og pappa skilte lag i 1979. Deretter bodde han også en del på østlandet og i nord-Norge igjen, før han flyttet til Bergen for godt da han ble pensjonist.
Som pensjonist brukte han storparten av tiden sin til slektsgransking, og han har gjort et formidabelt arbeid her. Mye tid har gått med til tyding av kirkebøker, gamle brev, lære seg gotisk skrift osv. Han hadde til slutt fast plass på Statsarkivet hvor han tilbragte mange arbeidstimer i tillegg til det han gjorde hjemmefra.
Pappa var også glad i jazz og reising, og kombinerte dette ofte. For en mann som hadde slik flyskrekk at han heller tok hurtigruta når han skulle nordfra og til vestlandet, er det imponerende at han årlig hadde minst èn langtur til USA om sommeren, av og til også andre tider på året. Han reiste med Fotefar, som arrangerte både historiske, slekts- og musikkturer. Dette var høydepunktet i året for pappa, som dermed stort sett alltid var vekkreist på bursdagen sin.
Pappa hadde seks barnebarn, to i Bergen, to i Ulvik og to på Lørenskog. Han var veldig glad i og stolt av dem alle sammen. Hundene Kaos og Vilje hadde også en plass i hjertet hans.
Som nær nabo var morfar veldig god å ha for Sarah og Philip. Det er ikke få planleggingsdager og sykedager han har måttet trø til og hente i barnehage og på skole når foreldrene var opptatte med jobb eller annen reising.
Barnebarna fikk også nyte godt av at pappa var en kløpper til å fornye seg på elektronikkfronten. Det er ikke få telefoner og fotoapparat som kjapt har gått i arv etterhvert som det har kommet nye modeller på markedet. Han måtte jo teste det siste. Bare for noen dager siden var han opptatt av kanskje å skaffe seg den siste iPhonemodellen, og ihvertfall måtte iPaden gjøres noe med…
Pappa leste mye. Daglig ble aviser gjennomgått og i bokhyllene finnes alt mulig. Han rakk ikke å lese siste boka til Jon Michelet, men var veldig glad for at den ble skrevet.
Så ble han til slutt alvorlig syk. I juni i fjor ble han bedt om å ta med pårørende når han skulle inn konsultasjon hos spesialisten, og eg ble med på det første av mange møter med hematologene på Haukeland. Kort fortalt hadde pappa en beinmarg- og blodsykdom som utviklet seg til kreft. Han ble behandlet medisinsk og med blodtransfusjoner, og nå i sommer også med cellegift. I tillegg hadde han andre plager som gjorde det hele komplisert og smertefullt. Han ville ikke dele dette med for mange, aller helst kun de aller nærmeste.
Det som betydde aller mest for pappa den siste tiden var at barnebarna hans hadde det bra. At Cecilie har kommet seg på beina igjen etter flere års sykdom betydde enormt mye for ham, og det var et stort øyeblikk da han fikk treffe henne og få en klem fra henne i slutten av juni. Han var imponert over Anette som har gått på skole hjemmefra i flere år, på Voss, i Molde og nå i Lillehammer. Og han var veldig glad for at Philip på egenhånd ordnet seg lærlingeplass som tømrer. Sarah var han også utrolig stolt av, og veldig, veldig takknemlig for all hjelp hun har gitt ham det siste året. Han kalte henne engel og “den hvite tornado”. Og ikke minst var det stas å ha besøk av Malou og Bo når de var med på turer til vestlandet.
Pappas siste ord til oss var at han hadde hatt et godt liv, og at han var glad i og stolt av oss.
For åtte år siden fylte han 70 år, og gaven han da fikk fra barn og barnebarn var et stort fellesbilde av oss. Dette hadde hedersplassen på veggen hjemme i Vadmyra. Hans siste ønske i år nå når Cecilie var på beina igjen var å få et nytt bilde av barn og barnebarn. Vi klarte å få samlet oss alle sammen til en fin dag i Ulvik for fire uker siden. Vi grillet og badet og koste oss, og vi tok da også bildet som er på baksiden av programmet i dag.
Så fikk vi oppfylt pappas siste ønske.
Gratulerer med dagen, pappa - hvil i fred.
Vis mer
Vis mindre