Gartnersken
Taus på huk over jordens skjød,
med lyttende hender
hører du livets myke spenntak i mold
mildt varslende
ennå ufødte veksters møte med sol og vind.
Som volven
tung av ensom erfaring spinner du skjebnens tråd.
Du livsberederske
med fuktig matjord om fingrene,
hemmelig
brytes glede og sorg i ditt sinn
som dagens og nattens tvekamp i tusmørk skumring.
Lys ser du seile inn med solen skjønnsomt –
Mørket mønstrer du klart. Det er alt livs lodd –
Angst og lykkelig løfter du skjebnens tråd
og klapper jorden.
Selv er du jorden
Skjulende lyst og lidelse dypt i ditt
skjød.
Excerpt From
Samlede dikt
Kolbein Falkeid
This material may be protected by copyright.
Gartnersken
Taus på huk over jordens skjød,
med lyttende hender
hører du livets myke spenntak i mold
mildt varslende
ennå ufødte veksters møte med sol og vind.
Som volven
tung av ensom erfaring spinner du skjebnens tråd.
Du livsberederske
med fuktig matjord om fingrene,
hemmelig
brytes glede og sorg i ditt sinn
som dagens og nattens tvekamp i tusmørk skumring.
Lys ser du seile inn med solen skjønnsomt –
Mørket mønstrer du klart. Det er alt livs lodd –
Angst og lykkelig løfter du skjebnens tråd
og klapper jorden.
Selv er du jorden
Skjulende lyst og lidelse dypt i ditt
skjød.
Excerpt From
Samlede dikt
Kolbein Falkeid
This material may be protected by copyright.